Hagegnomen Bjarnes Hageblogg kan i noen tilfeller inneholde innlegg som er resultat av sponsing, eller noe som ligner på produktplassering. Normalt vil det fremgå av innlegget om så er tilfelle. This blog is about gardening, please use the Translate-button in the top right corner.

onsdag 26. desember 2012

Situasjonsrapport, og ett julegavetips

Da er det på tide med en liten situasjonsrapport fra hagen og heimen. Jeg tror ikke eventuelle lesere av disse linjer skal skru forventningene altfor høyt i været når det gjelder interiørtips eller fine bilder fra et julepyntet hus. Ikke misforstå, vi har interiør i huset, og huset er vakker julepyntet. Men jeg kan ikke på noen måte ta æren for det.

Jeg bringer allikevel videre et tips til julegave fra datteren i huset. Det får man legge seg på minnet til neste jul. Jeg fikk ikke lov til å publisere noe om dette på bloggen før jul, da hun mente det kunne skje at mottagere av denne gaven ville lese bloggen. Godt hun har litt tro på sin gamle far. Datteren i huset lager nemlig en lekker olivenolje med diverse ingredienser i. I år var det rosmarin, timian, hvitløk, sitron, hel pepper i ymse farger, rød chili (det er tros alt jul) og estragon. Det blir etterhvert en svært velsmakende olje som man kan bruke til det meste man ellers bruker olivenolje til.


Det blir lekkert
Eeeeellers, da? Ja, så er det jo snøvær, da. Fruen er fremdeles ikke lei av å måke, så det går greit. I går tok hun til og med en liten tur innom to bortreiste naboer (eh.. naboene er helt fine, veldig gode naboer, faktisk. Men de var altså ikke hjemme.).


Måket taket i går
Drivhuset er i bruk. Med litt oppvarming så går det fint an å sitte der ute en liten stund. Vi passer på å holde taket noenlunde fritt for snø, da det ville vært veldig irriterende om glass skulle knuse. Taket tåler antageligvis mye mer enn vi tror, men vi er på den sikre siden.

Det er etterhvert ganske mye snø i hagen, og det meste er dekket til. For eksempel dette store staudebedet. Det er finere om sommeren.



I skrivende stund er det stille i huset, junior er i køya, frøkna hjelper bestemor med bestemors nye Iphone 5, og fruen er nede og bader (jada, i sjøen). Jeg sitter og lurer på om det er for tidlig, -ja det er nok det. Man smaker ikke på noe slags julebrygg før klokken 14. Eller var det kl 12?

Fortsatt god jul til alle!


torsdag 20. desember 2012

Likør og snaps på juleverksted

Fruen og jeg har hatt et lite juleverksted her hjemme på kjøkkenet. Jeg har jo omtalt vår hjemmelagede plommegin og slåpegin tidligere. Ved nærmere ettersyn viste det seg at vi hadde flere drikkelige saker på gang i kjelleren. Der fant vi slåpesnaps, nypesnaps, havtornsnaps, svarthyllbærsnaps, svarthyllbærlikør, havtornlikør og slåpelikør.

Et utvalg snaps og likør
Dette er ymse bær (og nyper) som har ligget på sprit siden tidlig oktober fram til nå. Alt er nå silt fra de respektive bærene og tappet på flasker. Og prøvesmakt, må jeg legge til. Så nå sitter jeg nokså fornøyd og glad og skriver disse linjene i bloggen. Julemusikken står på, og alle er glade.

La meg knytte noen kommentarer til de enkelte ingrediensene som inngår i dagens juleverksted. Slåpebær vil som den oppmerksomme leser av bloggen ha fått med seg er plukket på Hvasser. Disse bærene har vi altså laget både slåpegin og slåpelikør av. Alle likørene er laget omtrent på samme måten. Vi fyller glasset (typisk et syltetøyglass) med bær, fyller etter med sukker (omtrent så mye det er plass til uten å riste på glasset) og fyller glasset med brennevin til slutt. Det beste for å trekke smak ut av bær og frukt skal visstnok være 60% brennevin, men vi har for det meste holdt oss til 40%. Det funker det også.

Snapsene er laget med bare bær og brennevin, uten tilsatt sukker. Vi laget altså snaps av nyper, svarthyllbær og havtorn. Jeg kaller det havtorn fordi de er plukket i Danmark (Nord-Jylland) hvor de vokser villt. Fruen og en av fruens gode venninner stod for innsankingen av havtornbær. Det er en jobb som har sine sider, siden buskene er fulle av torner (framgår av navnet) og bærene sitter svært godt fast på busken. På norsk heter busken tindved (Hippophae rhamnoides) (hva er dette, hører jeg dere spørre, har han begynt med latinske navn også, nå..). Svarthyllbærene er også plukket i Danmark. Der plukket vi også tidligere i høst svarthyllblomster som vi laget saft av. Det ble kjempegodt! Vi har ingenting igjen.

Den beste; slåpelikør

Så, smakte det noe godt? Jeg må være så ærlig å si at snapsvariantene nok passer best for spesiellt interesserte. Det å blande sin egen snaps basert på forskjellige urter og kryddere er jo en egen hobby. Vi hadde lyst til å prøve noen forskjellige varianter, for å se om det var noe godt. Og det var det altså, men litt spesiellt, var det.

Likørene derimot, var helt suverene. Og den aller beste var slåpelikøren. Frisk fin smak, og lekker farge. Tror nesten jeg må dobbeltsjekke at det var den beste. Tror nok det, ja.





tirsdag 18. desember 2012

Man har brygget øl

Jeg har ikke byggkorn i hagen, og ikke noe særlig humle. Allikevel synes jeg det er sammenheng mellom hagehobbyen og hjemmebrygging av øl. Kanskje det er tanken om matauk som gjør det. Jeg tar i allefall med innlegg om mat og drikke basert på naturlige råvarer i hagebloggen. Og hva er vel mer naturlig enn øl?

Ferdig tappet, klar til modning
I mange land i Nordeuropa (og ellers i verden også for den saks skyld) er øl et viktig landbruksprodukt, en kulturbærer som folk med rette er stolte av. Her hos oss har jeg nok inntrykk av at alkoholinnholdet kommer litt for mye i fokus. Og det er kanskje ikke så politisk korrekt å glede seg over godt øl og tenke på øl som et kulturuttrykk på linje med lutefisk, fårikål og brunost.

To femtiliters bryggekar
Her i nærheten er det en kar som driver og kurser folk i ølbryggingens kunst. Der får man opplæring, og man kan kjøpe nødvendig utstyr og riktige ingredienser. Det varierer hva slags malt, humle og gjær man skal bruke for å få den øltypen man ønsker.

Gjæringskar, klar til tapping
Sammen med gode venner har jeg vært med på å sette to brygg (pilsnertype begge gangene), de er nå tappet på flaske og står til modning. Tålmodighet er en dyd sies det, ølet bør stå på flaske 3-4 måneder før det er ferdig. Derfor skriver jeg disse linjene mens jeg forsiktig nipper til et glass India Pale Ale som jeg fikk av min utmerkede nabo (som er bitt av ølbryggebasillen).

Juleverksted 1; man deler opp etiketter

Selve bryggeprossessen og alt rundt det kan vel nærmest beskrives som en mellomting mellom guttetur, skolekjøkken og juleverksted. Trivelig, altså. Og av en eller annen grunn jeg ikke helt forstår så er dette en hobby for gutter (godt voksne), ingen jenter har vært å se i bryggeriet når jeg har vært der, i alle fall.

Juleverksted 2; man setter etiketter på flaskene

Jeg tror nok tålmodigheten blir satt på en alvorlig prøve nå til jul, det spørs om vi ikke må sjekke at ølet utvikler seg som det skal!

lørdag 15. desember 2012

Snø i hagen

Ja, så kom snøværet til Østlandet også. Jeg har vært i hagen og tatt noen få bilder. Jeg er så heldig å ha en kone som er glad i å måke snø, så da kan jeg sitte inne å skrive blogginnlegg mens hun måker.

Drivhuset
Taket på drivhuset må måkes, det synes i alle fall vi er det tryggeste. Vårt drivhus er av en solid konstruksjon, men vi pleier ikke å ta noen sjanser.

Fruen i fint driv med langkosten
I skrivende stund er det bare så vidt under null grader her hos oss, og i drivhuset er det plussgrader. Dette til tross for at det har vært ordentlig kaldt i flere dager, og kulde magasineres i belegningssteinene på gulvet.

En fornøyd snømåker
Vi har jo alle hørt om drivhuseffekten. Alle som har et drivhus vet hvor varmt det kan bli bare det er litt sol. Vår erfaring er at drivhuseffekten setter i gang bare det er lyst ute, det trenger ikke være direkte sol. Det gjør at hagesesongen blir ordentlig utvidet både vår og høst. Det kan vel kanskje forklare hvorfor vi (og de fleste som har et drivhus) er hageoptimister hele året. I vår verden er det jo nesten ikke vinter!


 


Jeg har skrevet tidligere om lyssetting i hage. Jeg tok et nytt bilde av den spotlighten som vi bruker for å belyse heggen. Jeg synes ikke det forrige bildet ble så bra, og så la jeg merke til at lampa synes mye bedre mot snøen. Siden vi snakker om bilder, her er et kveldsbilde av det belyste treet.


Og et bilde fra drivhuset i kveld:



Jeg slenger med et bilde av dukkestua også, der har vi nylig fått lagt inn strøm. Dukkestua er isolert, så med litt tilleggsvarme burde den fungere fint som et rom for å oppbevare planter om vinteren. Det prøver vi i alle fall i år, så får vi se hvordan det går. Jeg kommer sikkert tilbake til det ved en senere anledning.

 

Det er et vindu (på den andre siden), så plantene blir ikke stående i stummende mørke. Det hadde jo ikke gått bra.

onsdag 12. desember 2012

Bambus-saxofon

Jeg har flere hobbyer enn hagebruk, musikk er en av dem.

Her skal dere få se noe som vel nærmest må være en kombinasjon av disse to hobbyene, for her skal jeg spille på en bambus-saxofon. Bambus er et kjent og kjært innslag i hagen, og det går fint an å lage musikkinstrumenter av. I dette tilfellet altså en saxofon. Det er bare et stykke bambus hvor det er borret syv hull og festet et altsaxmunstykke i ene enden. Det holder. Hvis du har tålmodighet, så kommer det en video rett under denne teksten. Jeg beklager hvis videoen tar lang tid å laste, jeg vet ikke hvorfor det er sånn.


Fruen stakkars, som ikke har noe skyld i dette, ble satt til å filme elendigheten med min gode gamle htc-telefon. Jeg er som man vil forstå amatør både når det gjelder hage og musikk, og derfor helt ukritisk i forhold til egne evner. Hvis du ikke gjettet det, så er det "Det lyser i stille grender" som her blir avspillt.

Nå tenker jeg julestemningen kom sigende rundt i de tusen hjem (hvis ikke krampelatteren kom først).

Hvis jeg får fler enn 20 Facebook-likes på denne her, så kommer jeg tilbake senere med flere hagerelaterte musikkinstrumenter!

mandag 10. desember 2012

Et glass plommegin? -Ja, takk!

Jaså, du har lyst på et glass?

Tja, det skjer jo ikke noe som helst ute i hagen for tida, så da skriver jeg om noe annet. Man prøver å komme seg ut på tur en gang i blant, og nå skal jeg fortelle om (resultatet av) et par søndagsturer i september.

Dene ene turen gikk til Tjønneberget på Hvasser. Det er et militært anlegg som er nedgradert og gjort tilgjengelig for publikum. Det er riktig fint der ute, og det kan absolutt anbefales som turmål en søndag.

Der ute er det mye slåpebær. Fruen og jeg kravlet rundt i steinura og plukket møysommelig sammen en halvkilo bær. Kjennere av slåpe vil vite at de helst skal ha en frostnatt før de er brukandes til noe. Problemet er bare at hvis du venter så lenge så risikerer du at fugler spiser opp alt sammen. Trikset er da å plukke dem så snart de er modne (og det er vel sånn midt i september) og legge dem et par dager i fryseren før man går videre med behandlingen.

Søndagen etter var fruen og jeg på tur på Skoppum (ja, jeg vet, men det går faktisk fint av å gå på tur på Skoppum). Vi besteg en av toppene i Horten kommune, Skottås. Er det 115 m o h, eller husker jeg feil? Vel, på vei ned til bilen igjen (under nedstigningen på vei tilbake til base camp, altså..) kom vi forbi noe som vi tolket som å være et lite nedlagt og fralyttet småbruk, med frukttrær i hagen, og hull i gjerdet. Vi er ikke mer lovlydige enn at vi snek oss inn i hagen og håndslanget en god del plommer. Vi hadde med soppkurv, men siden soppfangsten var fraværende synes vi ikke det var mer enn rett og rimelig at vi fyllte kurven med plommer.

Slåpe og plommer er vel egnet som grunnlag for å lage slåpegin og plommegin. Det har jeg lest skal være populært f eks i England. Der bruker de vel helst en type villplommer som heter damson eller damson plum på engelsk. Det har ikke jeg funnet her hos oss (ikke en gang på Skoppum), så vi bruker vanlige plommer. Men søk opp damson gin og/eller sloe gin på Wikipedia, så kan du lese hvordan man gjør det.



Vi tar en halv kilo bær og 120 g sukker på et Norgesglass og heller over en halvliter gin. Så er det bare å sette glassene i kjellerboden, huske å vende dem hver dag de første par tre dagene, og ellers glede seg til jul. De skal nemlig stå sånn i tre måneder.



Resultatet blir blir lekker gyldent for plommeginen, og like lekker lilla for slåpeginen. Det hele siles, gjennom et kaffefilter hvis du er svært nøye på det og er tålmodig, gjennom et klede hvis du har det litt mer travelt, eller bare gjennom en sil hvis du ikke gidder å vente. Flott blir det uansett, også er de gode på smak! Det smaker ordentlig av plomme, og friskt og godt av slåpe. Anbefales!

Hvis du lurer på hvorfor det er bambusbakgrunn på bloggen, så følg med her!

lørdag 8. desember 2012

Belysning ute


Utebelysning er et tema jeg er litt opptatt av. Jeg synes det kan være ordentlig fint hvis man får det til riktig. Et stort problem i et boligfelt er alt det lyset som er der fra før; fra gatelys (særlig) og fra naboer. Nå for tiden bygges det ny barneskole på nabotomta hos oss, og den bygningen er belyst hele natta. Av sikkerhetshensyn, slik at ingen selv om de er uvedkommende skader seg på byggeplassen. Vi har en diger brakkerigg rett utenfor hekken også, og det hender ofte at byggefolkene glemmer å slå av lyset der. Det kan være litt irriterende særlig i helgene. Den skolen er ferdig om under et år, så dette går over.

Jeg mener at det er det beste hvis utelamper er designet slik at selve lyskilden (lyspæra) ikke synes direkte. Det er jo det som blir belyst som er det interessante, ikke lyspæra. Det er imidlertid ikke så lett å finne fine lamper som har den konstruksjonen.

Utelysene på garasjeveggen
De lampene du ser på bildet over er de vi har valgt. De er laget slik at pærene vender rett opp og rett ned. Man kan få dem bare en vei også. Det er GU10 pærer. Først brukte vi konvensjonelle pærer, men de gikk hele tiden (de gikk bare en gang hver da, før de ble skiftet ut). Det gadd vi ikke, så vi skiftet dem ut med 2 watt LED pærer. De holder. Og greit, det er vanskelig å ta bilder i mørket. Jeg er i tillegg en elendig fotograf, så det er jo egentlig et håpløst prosjekt. På bildet ser det nesten ut som pærene er utenpå lampene, men det skyldes altså hovedsaklig at jeg ikke klarer å ta skikkelige bilder.



Treet som skal belyses
 
Vi har en stor hegg ute i hagen som vi ville prøve å lyssette. Jeg gjorde et lite eksperiment med en vanlig byggelampe for å se hvordan det kunne bli. Først prøvde jeg med lampa ca. tre meter unna treet. Jeg synes det ble riktig fint. Så kom et par kompiser på besøk (en av dem er landskapsarkitekt). De mente bestemt at lampa burde stå innat stammen og lyse rett opp. De hadde selvfølgelig helt rett.
 
Da var det å ta kontakt med elektrikeren oppe i gata. Han er alltid glad for å komme med ideer, og gav oss en katalog vi kunne velge i. Vi valgte den lampa du ser på bildet under her. På bildet er den nettop montert. Den står på et jordspyd, og de brosteinene vil bli fjernet senere. Ser du nøye etter så ser du at lampa har en skjerm. Akkurat, den gjør at lyspæra ikke sees. Det funket kjempefint! Det er en 4 watt LED pære i lampa, så den snur ikke akkurat opp ned på strømutgiftene heller.

 
 
 
Lampa lyser rett opp

Jeg synes resultatet ble ganske bra, jeg. Proffene sier at man må bruke tre lamper for å belyse et tre på denne måten. Vi vil egentlig bare at belysningen skal fungere sett fra huset og terrassen, så vi nøyer oss med en lampe.



Slik ser det ut i mørket
Jeg synes egentlig ikke dette bildet ble så aller verst. Vi er spent på hvordan det vil se ut når det er blader på treet. Midt på sommeren er det jo ikke så aktuelt å belyse noe som helst i hagen, men i august-september kan det bli fint. Vi er spent på om lyset er sterkt nok. Heggen har ikke så tett bladverk, så vi er optimister. Dessuten pleier treet å bli angrepet av heggspinnere (er det vel det heter) som nesten innhyller hele treet i hvitt spinn. Det kan jo bli en artig variant å belyse et sykt tre...


fredag 7. desember 2012

Whiskytønne til regnvann

Da kona ble femti år, fikk hun en whiskytønne i gave av gode venner. Det hadde hun ønsket seg, og den skulle brukes til å samle regnvann. Tønna ankom femtiårslaget på tilhenger. Jeg vet ikke riktig hvor mange liter den rommer, men den er en meter og tredve høy, så det blir noen liter.


Tønna på plass utenfor drivhuset
 
 
Men det jeg skulle fortelle om var en liten mistanke vi fikk når vi flyttet på tønna. Det var da en klukkelyd vi hørte, var det ikke? Hm.. dette må undersøkes nærmere. Vi hadde tenkt at vi skulle skjære den øverste delen av tønna av, for å bruke toppen som bord i en eller annen variant. Da var det å finne fram stikksaga og gi seg løs på tønna. Den var ganske enkel å sage i, og spenningen var til å ta og føle på når vi stakk nesa ned i tønna. Hvilken herlig duft som møtte oss! Vi snakker genuin fatlagret whisky her. Fruen ble sendt ned i tønna (vel, ikke akkurat inn i tønna, men nesten) med en liten øse og et tefilter (sagflis...). Der fisket hun ut nesten en liter whisky. Glenfiddich, intet mindre.
 
 
 
 
 
Sånn ble bordet med topp fra whiskytønna
 
 
Og, hvis dere lurer på det, den gikk fint an å drekka. Alt med måte selvsagt, vi har faktisk fremdeles litt igjen. Og bordet ble da ganske fint, eller?


Drivhuset

Ja, jeg skriver litt mer om det drivhuset like godt først som sist. Vi fikk drivhuset høsten 2009. Det er et Janssens drivhus, modellen heter Helios. Grunnflaten er litt over 14 kvadratmeter. Vi brukte endel tid på å undersøke mulige drivhustyper på forhånd. Vi besøkte flere hagevenner med drivhus for å se hvordan de hadde gjort det. Hos en kollega av meg skjønte vi at vi hadde funnet det vi leita etter.

Denne modellen (Helios, altså) er ganske kraftig, og virker veldig solid. Mange drivhusmodeller fremstår som ganske "pinglete" hvis det går an å bruke et sånt uttrykk (ja, det går an). Helios nokså kraftig bygd (akkurat som byggherren) og har i tillegg gesimshøyde på to meter. Det gir en veldig romslig følelse i forhold til grunnflaten. Og så spiller det selvsagt en rolle at det kan leveres i ulike farger (grønt for oss), og med sånn viktoriansk pynt på mønet. Den pynten er faktisk bare noen plastfigurer som er satt inn i en aluminiumsprofil.


Vi bestemte oss for å ta drivhusbyggingen i rolig tempo. Derfor gjorde vi klar fundamentet, gulvet og plattingen utenfor allerede før drivhusdelene ankom heimen. Vi gravde ut et hull, ikke så veldig dypt, og murte en liten ringmur. Ringmuren er bare et skift med U-blokker som er armert og støpt. Vi bruker vanlig belegningsstein både inni og utenfor drivhuset. Det er helt suverent å drive å bygge og ordne med aluminiumsprofiler og glass når man har et skikkelig underlag å stå på. Det kan vi anbefale. Det sorte røret i bakkant er et drensrør til å føre fram vann og strøm.


Bygget begynner å ta form. Bunnrammen er støpt fast i fundamentet, så drivhuset går ikke noe sted selv om det skulle komme ei vindkule. Her kan man også se at gesimshøyden er ganske høy. (OK, man kan vel ikke se det direkte, men ved å sammenligne med gardintrappa så får man en ide).


Byggherren sier seg fornøyd med progresjonen... Vi kunne velge mellom to eller tre typer glass eller kanalplastplater til tak og vegger. Vi valgte fire millimeter energiglass. Kanalplast gir vel den beste isolasjonen, og mange velger det av den grunnen. Vi lot imidlertid forfengeligheten få det siste ordet, og valgte derfor glass, altså mest av estetiske hensyn. Det kunne sikkert vært en løsning om vi hadde valgt kanalplast i taket og glass i veggene. Da ville man fått litt bedre isolasjon, og litt bedre solskjerming på sommeren (det trengs).


Sånn så det ut sommeren 2010. Vi vurderte aldri å dyrke rett i jorda i drivhuset. Det er to grunner til det. For det første hadde vi ikke noe lyst på jobben med å skifte jord etterhvert som jorden blir utarmet. Og for det andre så ønsket vi helt fra starten å kunne bruke drivhuset som utestue utenom dyrkingssesongen. Vi er enig med oss selv at det var et riktig valg. Vi sitter i drivhuset fra tidlig vår til sen høst, en real utvidelse av utesesongen. Vel, nok om drivhuset i denne omgangen; mer kommer plutselig!

Ny hageblogg

Jeg har fått det for meg at det er bra å skrive noe om alt det vi steller med i hagen. Jeg tror til og med det kan være interessant for andre interesserte å lese om vår hage. Derfor blir det blogg og ikke bare en vanlig dagbok. Så blir det jo interessant da, å se om andre fatter interesse for det vi surrer med i hagen.

Vi har en hva jeg vil kalle vanlig villahage, i Vestfold. Tomta vår er ca 1 100 kvadratmeter stor, så det er vel en grei tomt, i et boligfelt. Vi har bodd her siden 1990, og hagen har blitt til etterhvert. Vi har alltid vært interessert i hagebruk, men interessen har blitt større de siste årene. Mange av vennene våre mener nok at det har tatt av litt ekstra de par-tre siste årene. I 2009 fikk vi nemlig et lekkert drivhus som vi har mye glede av faktisk hele året. For å være helt presis, så var det kona som fikk drivhus i femtiårsgave, men vi har jo glede av det begge to. Det kommer nok blogginnlegg om både planleggingen, byggingen og bruken av drivhuset. Vi opplever at drivhuset er en skikkelig god kontaktskaper i forhold til hageinteresse. Vi prater ofte med folk om det å ha drivhus, om muligheter og begrensninger, og om hyggen ved å være i drivhuset. Det kan vel forekomme at vi prater drivhus med folk selv om de ikke er så interessert.. I så fall: unnskyld!

Jeg skal prøve å legge ut bilder fra hagen fortløpende. Akkurat nå er det vinter, i morges målte vi ni minus. I ettermiddag var det litt "bedre" med "bare" seks minus. Selv om det knapt blir mørkere enn i dag, så rakk jeg akkurat å ta noen få bilder før mørket kom snikende. De kommer her.

   Dette er et oversiktsbilde fra hagen, tatt fra sørøst

Drivhuset sett fra nord
 

Drivhuset slik man ser det fra hagen, det er skyvedører midt på langsiden